”En falkepleiers forkjennelser” er en novelle som jeg mener har et veldig godt budskap. Jeg tror Ambjørnsen vil gi leserne et budskap om å ikke gi opp, men heller ta en sjanse og begynne på nytt. I novellen virker det som hovedpersonen vil gi slipp på sitt gamle liv, når han dreper falken som symboliserte hans egne liv. Det er som om falken har vært moralsk støtte og ”øye åpner” for hovedpersonen. I novellen står det: ”Jeg tok fuglen med meg ut på trappa, og holdt den opp mot den tindrende blå vårhimmelen. –Lille falk, sa jeg. –Nå kan du fly! Så slo jeg den i hjel mot dørkarmen.” Det er her han tar farvel med sitt gamle liv og tenker mer på fremtiden. Det er som om han har funnet friheten med livet.
Det jeg likte med denne novellen var at den gradvis fikk bedre og bedre innhold, og at ikke alt var fint og godt. Jeg likte veldig godt beskrivelsene om hvordan falken etter hvert reddet hovedpersonens liv.
Tittelen ”En falkepleiers bekjennelse” tror jeg er valgt fordi det er falkepleieren som lar sitt eget liv bekjenne. Hovedpersonen så på falken og kjente seg igjen. Han blir mer og mer kjent med seg selv etter hvert som han ser på falken lege og bli bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar