Måten jeg snakker kan være varierende. Når jeg snakker med eldre voksne blir det ofte et annet tonefall i språket mitt. Jeg bruker nesten aldri slang, men føler ikke at jeg snakker med en typisk vestkant dialekt. Jeg snakker oslomål og blander inn mange engelske utrykk og ord i talemåten min. Det er mange ord i ordforrådet mitt som blir erstattet med ”oh my god” eller ”yeah right”. Dessuten er det interesser som musikk og film en sterk påvirkningskilde, og det er nok der jeg får de fleste ordtrykkene fra
Siden jeg ikke har noen familiemedlemmer eller venner med dialekt snakker jeg kun oslomål. Når man snakker vestkant dialekt brukes e- endelser ofte, men i oslomål brukes det aller mest a- endelser, nemlig det jeg gjør. Det kan hende jeg snakker pent i stedet for bredt når jeg er med eldre mennesker og faktisk lærere også, men det kommer veldig an på hvordan forholdet mitt er til de forskjellige personene.
Jeg er født og oppvokst i Oslo. Derfor er det alltid vært a- endelser i stedet for e. Når mange somrer blir holdt i nærheten av Fredrikstad blir nok deler av språket mitt bredere. Som sagt er det ingen i familien som snakker dialekt, men svensk er blitt brukt mye. Jeg syns språk er noe som blir svært lett påvirket og hvis noen av interessene dine snakker eller for eksempel synger på et annet språk eller har en dialekt, hender det ofte at du legger om til deres talemåte.
På skolen lærer man også nynorsk som kanskje er med på å påvirke noe av det du sier. Det hender nynorske ord kommer frem i måten jeg snakker på. Siden dette er skolearbeid blir dette en del av daglig talemåte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar