"Kjøper seg bedre karakterer"

Gjenfortelling av ”Kjøper seg bedre karakterer”

av Johnny Gimmestad, Aftenposten.

Denne artikkelen handler om hva ungdommer gjør for å få bedre karakterer i skolen. I artikkelen står det at ungdommer først og fremst bruker internett til å kjøpe eller bytte til seg tekster som kan gi dem gode karakterer. ” - Elevene er godt kjent med de mulighetene som finnes og ligger langt foran oss lærere i kunnskap på dette feltet. Det som nå skjer er nytt for oss, vi er hele tiden på etterskudd”, sier Tove Karsten Oplenskedal, lærer på Skien videregående skole. Flere lærere har opplevd å avsløre tekster som er direkte kopiert fra nett og har merket seg internettsiden studienett.no blir brukt mest blant studenter. 

Johanne Nordhagen, kollega til tidligere nevnt Tove Karsten Oplenskedal, har testet en tekst lastet ned fra studienett.no mot verktøyene lærerne bruker for å avsløre plagiering.  ”- Testen viste at verktøyet ikke fungerer i slike tilfeller. Resultatet ble at under 1 prosent av teksten var gjenkjennelig. Og grensen for plagiat i skoleverket ligger ved fem prosent”, sier Nordhagen. Det står i artikkelen at dataverktøyet som skal avsløre ulovlig kopiering ikke avslører jukset.

FINN INFORMASJON

Norsk time, 31. mars 2011

Tema 1: Hvordan har eventyr forflyttet seg geografisk over utviklet seg over tid?

Tema 2: Mater å klassifisere og analysere eventyr. Samle god informasjon om temaene på internett.

Logg om prosessen:

Først søkte jeg på Google. Søkeordet mitt var ”eventyr snl”, fordi jeg ville bruke store norske leksikon for å finne informasjon om eventyr. Grunnen til at jeg søkte opp dette for å finne om den geografiske utviklingen til eventyr, er fordi jeg ville finne mye informasjon om eventyr generelt. Jeg har gode erfaringer med store norske leksikon og vet at det er en god og troverdig søkemotor. Store norske leksikon har mye informasjon om mange forskjellige temaer. I store norske leksikon sto det at jeg kunne trykke meg videre til ”folkeeventyr”. Jeg valgte å lese artikkelen om folkeeventyr fordi det ligner eventyr. Så leste jeg om historien til eventyr og fant dette: ” Man kan finne dem spredt over et stort område, og det er på det rene at spredningen har gått både ad muntlig og litterær vei. Innen det enkelte kulturområdet blir eventyrtypene utformet, og stadig omformet, i samsvar med de krav miljøet stiller.” Jeg syns dette er en av mange mulige forklaringer på hvordan eventyr har spredt seg til flere områder i verden. Den mest sannsynligste grunnen, etter min personlige mening, er muntlig fortellinger. Da blir eventyret spredt på en muntlig måte, og det er mulig å endre på det eller lage andre versjoner av det. Jeg er fornøyd med denne siden fordi den var troverdig og lett å forstå.

Link: http://www.snl.no/folkeeventyr

For å finne ut hva som klassifiserer et eventyr, søkte jeg på Vladimir Propps som er en russisk språkforsker som er mest kjent for strukturalistisk analyse av russiske folkeeventyr.

Her er noe av det han klassifiserer i eventyr:

- Et familiemedlem forlater hjemmet

- Offeret lar seg narre

- Helten består prøven

- Helten blir satt på en prøve som forbereder han til å motta et magisk hjelpemiddel av en giver

- Det stilles opp et forbud for helten

 Lisa

Min språkprofil

Måten jeg snakker kan være varierende. Når jeg snakker med eldre voksne blir det ofte et annet tonefall i språket mitt. Jeg bruker nesten aldri slang, men føler ikke at jeg snakker med en typisk vestkant dialekt. Jeg snakker oslomål og blander inn mange engelske utrykk og ord i talemåten min. Det er mange ord i ordforrådet mitt som blir erstattet med ”oh my god” eller ”yeah right”. Dessuten er det interesser som musikk og film en sterk påvirkningskilde, og det er nok der jeg får de fleste ordtrykkene fra

Siden jeg ikke har noen familiemedlemmer eller venner med dialekt snakker jeg kun oslomål. Når man snakker vestkant dialekt brukes e- endelser ofte, men i oslomål brukes det aller mest a- endelser, nemlig det jeg gjør. Det kan hende jeg snakker pent i stedet for bredt når jeg er med eldre mennesker og faktisk lærere også, men det kommer veldig an på hvordan forholdet mitt er til de forskjellige personene.

Jeg er født og oppvokst i Oslo. Derfor er det alltid vært a- endelser i stedet for e. Når mange somrer blir holdt i nærheten av Fredrikstad blir nok deler av språket mitt bredere. Som sagt er det ingen i familien som snakker dialekt, men svensk er blitt brukt mye. Jeg syns språk er noe som blir svært lett påvirket og hvis noen av interessene dine snakker eller for eksempel synger på et annet språk eller har en dialekt, hender det ofte at du legger om til deres talemåte.

På skolen lærer man også nynorsk som kanskje er med på å påvirke noe av det du sier. Det hender nynorske ord kommer frem i måten jeg snakker på. Siden dette er skolearbeid blir dette en del av daglig talemåte.